sprone
verb
BØYNINGspronte, spront, sproning 
preteritum
spronte
perfektum partisipp
spront
verbalsubstantiv
sproning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spro:`nə]
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt sprove (verb) 'spile øynene opp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stirre
; glane
SITAT
-
en nysgjerrig Helge stod og spronte mot alt som passerte forbi ham