sprikvort
substantiv
BØYNINGet; sprikvortet, sprikvorter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sprikvortet
ubestemt form flertall
sprikvorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri´kvårt]
ETYMOLOGI
fra tysk Sprichwort 'ordtak'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
ordtak
SITATER
-
[de] sa morsomme sprikvorter
-
et gammelt sprichwort, som siger, at hvor en røg udgaar, findes ogsaa varme
-
[almuen] hatet skriveren og futen, fordi de kunde tale latinske sprikkvorter