sportsmanship
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå:´rtsmænʃip]
ETYMOLOGI
fra engelsk sportsmanship, avledet av sportsman, se sportsmann, med suffikset -ship, som betegner at noe er av en bestemt kvalitet, beskaffenhet, beslektet
med -skap
BETYDNING OG BRUK
god sportsånd
SITATER
-
et avskrekkende eksempel på norske idrettsdommeres inkompetanse, uhederlighet og manglende sportsmanship(Verdens Gang 27.09.1946/6)
-
ambassadøren hadde inntrykk av at han var vitne til en vakker demonstrasjon av sportsmanship og pent spill(Verdens Gang 21.11.1947/7)
-
karene … tok hele den lange og farlige ferd [over Grønland] med ekte ungdommelig fighting spirit og sportsmanship