Det Norske Akademis Ordbok

sporte

sporte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsportet, sportet, sporting
preteritum
sportet
perfektum partisipp
sportet
verbalsubstantiv
sporting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sport; jf. engelsk sport (verb)
BETYDNING OG BRUK
drive (med) sport
SITATER
  • sjelelige problemer lar sig sporte vekk
     (Aftenposten 1937/206/3/2)
     | fordrive, fortrenge ved utøvelse av sport
  • fikse forretningsdamer, som pyntet sig og sportet med sine kavalerer i Nordmarken
     (Sigrid Undset Jenny 267 1911)
  • naar jeg sier til far at jeg skulde ønske der var mere sport her, saa sier far: «Jeg synes du sporter hele dagen jeg, Inger Johanne!»
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 102 1915)
  • de store klumpete kroppene deres er fulle av muskler … og lyster, efter all denne sportingen
     (Stein Ståle Åndemasken 46 1943)
  • han virka frisk og sunn. Jeg fikk en mistanke om at han sportet