spork
substantiv
BØYNINGen; sporken, sporker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sporken
ubestemt form flertall
sporker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spårk]
ETYMOLOGI
fra engelsk spork, sammentrukket form av spoon 'skje' og fork 'gaffel'; appellativisert merkevarenavn
BETYDNING OG BRUK
kombinert skje og gaffel (til turbruk)
SITAT
-
bruk sporken og trekk omeletten inn mot midten mens den steker(Sopp og nyttevekster 2014/nr. 2/7)