spondé
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spondeen, spondeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spondeen
ubestemt form flertall
spondeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spånde:´]
ETYMOLOGI
via fransk spondée, fra latin spondeus (pes),
fra gresk spondeios (pous) '(versefot) som har langsom og høytidelig rytme, slik som musikken
ved drikkeoffer', til gresk sponde 'drikkoffer'
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk, i klassisk diktning på gresk
og latin
versefot som består av to lange stavelser
2
metrikk, i germanskspråklig diktning
(sjelden) versefot som består av to trykktunge stavelser
| jf. pseudospondé