Det Norske Akademis Ordbok

spolere

spolere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspolerte, spolert, spolering
preteritum
spolerte
perfektum partisipp
spolert
verbalsubstantiv
spolering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spole:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk spolieren, fra latin spoliare 'plyndre, røve'
BETYDNING OG BRUK
1 
ødelegge (ved uhell, misbruk, vanskjøtsel, uvøren behandling e.l.)
EKSEMPLER
  • spolere en hest
  • spolere klær
SITATER
  • hele tobakkshøsten er spolert for arbeidskamerater som ikke har sørget for skikkelig lufting og pleie
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • Marita har forstua beinet … og fått halve sesongen spolert
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • vi steg forsiktig om bord for ikke spolere bunnbordene
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
2 
overført
2.1 
ødelegge moralsk
; forkvakle
SITAT
  • konsul Garman [gav opp Worse] ganske som spoleret og ødelagt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 192 1882)
2.2 
ødelegge (anledning, mulighet eller noe som er positivt, hyggelig) (ved dum handling, dårlig oppførsel)
; forspille
EKSEMPLER
  • spolere gleden for noen
  • spolere noens planer
  • spolerte sjanser
  • så var den dagen spolert
SITATER
  • spolere sit rygte
     (Arne Garborg Trætte Mænd 85 1891)
  • [han har] spolert min stemning
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 41 1923)
  • spolere hele jaktturen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 123)
  • hun synes nok han er udugelig som har spolert den store sjansen for et gjennombrudd
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • badekosen var allerede spolert. Hun skrittet ut av karet
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)