splitre
verb
BØYNINGsplitret, splitret, splitring 
preteritum
splitret
perfektum partisipp
splitret
verbalsubstantiv
splitring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spli`trə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk splitteren
BETYDNING OG BRUK
splitte
SITATER
-
fjeldet, som i Noahs tid, uforvitret staar i sine tinder splitret
-
[stormen] splitret salmen i stumper og stykker
-
[søt em] splitrer syrenduften