Det Norske Akademis Ordbok

splintre

splintre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsplintret, splintret, splintring
preteritum
splintret
perfektum partisipp
splintret
verbalsubstantiv
splintring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spli`ntrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk splinteren, avledet av splint, se splint
BETYDNING OG BRUK
1 
slå, hugge, kløve i splinter
EKSEMPEL
  • lynet splintret eiketreet
SITATER
  • den storm, som splintrer et skib til vrag
     (Andreas Munch Sorg og trøst 89 1856)
  • splintrede skjolde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 53)
  • i ed
     
    fan splintre mig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 149)
     | jf. også splide
  • sprængstoffets kvalitet maatte ha været ganske usedvanlig. Jerndøren var splintret i to dele, og de tykke jernplater var vrængt ut
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 190 1914)
  • [man] splintrer op stubben litt i toppen
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 91 1926)
     | fliser opp
  • han hoppet over hestelik og splintrete ammunisjonsvogner
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 15 1992)
1.1 
overført
 splitte
; skille
; dele
SITATER
1.2 
overført
 ødelegge
; tilintetgjøre
SITATER
  • [de] splintred hver fordom
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 75)
  • vår store grottedikter [Arnulf Øverland] liker ikke «splintrede» dikt
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 8 1954)
     | modernistiske, fragmentariske dikt
  • denne harmoniske og nokså enhetlige livsfølelsen ble splintret til et totalt kaos
     (Klaus Hagerup Herremannen 311 2000)
1.3 
intransitivt eller i passiv
 gå i splinter, i stykker
SITATER
  • de store dønninger splintres og sjøen skrider smaabølgende mot land
     (Sven Elvestad Aar og dag 17 1913)
  • [hun] slo knyttneven i speilet, så glasset splintret
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 227 1937)
  • gjennom støyen av vind og sjø høres lyden av splintrende tre
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
2 
i presens partisipp
 
splintrende
 forsterkende
 fullstendig
SITAT