Det Norske Akademis Ordbok

spjære

Likt stavede oppslagsord
spjære 
verb
BØYNINGspjæret, spjæret, spjæring
UTTALE[spjæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av substantivet spjær
BETYDNING OG BRUK
1 
flenge i stykker
; rive i stykker
SITATER
  • [trøyen] var spjæret opefter ryggen
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 123 1938)
  • lynene spjærer skylagenes rødmende graa
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 150 1923)
  • det høres en spjærende lyd idet stiften rives bortover platen
     (Marit Monsen Påfuglporten 69 1973)
  • høstkveldens glassklare mørke spjæres av buldrende lanternelys
     (Dag Solstad Spiraler 97 1965)
  • buksa hans var spjæra ved kneet
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 23 2014)
  • overført
     
    han var utsendt for å spjære den uvirkelighetsfølelsen som snørte seg rundt meg
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 186 2010)
2 
revne
EKSEMPEL
  • buksen spjæret da han gikk ned i spagaten
SITATER
  • han dro så jeg hørte jakkefôret spjære i skulderen
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • forhenget som spjærer i tempelet, jordskjelvet som beveger bakken under dem
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2.1 
refleksivt
 
spjære seg
 revne
SITAT