spjåk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; spjåket, spjåk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spjåket
ubestemt form flertall
spjåk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spjå:k]
ETYMOLOGI
til spjåke
BETYDNING OG BRUK
1
overdreven, latterlig pynt, fjas
; tilspjåking
; utspjåking
SITAT
-
[hun var] en rigtig dame i klær, ikke spjaak og tøv og simpeltfint