Det Norske Akademis Ordbok

spjette

spjette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspjettet, spjettet, spjetting
preteritum
spjettet
perfektum partisipp
spjettet
verbalsubstantiv
spjetting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spje`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med nedertysk spatten
BETYDNING OG BRUK
1 
sprelle, rykke på seg med små krampaktige bevegelser
SITATER
  • [han] spjettet med armer og ben
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 36 1937)
  • de spjæted … lidt i fødderne og smaatramped takten
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 68 1919)
  • det er ikke innhold i disse unge pikene som spjetter så uskyldsfullt på scenen
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 135 1932)
  • jeg [så] det lilla [penis]hodet spjette mot meg
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • overført
     
    [en] spjættende, spinkel klang
     (Olaf Bull Digte 38 1909)
2 
sprike
; spile
SITAT
  • av og til spjettet han fingrene vidt fra hverandre
     (Kristian Elster d.y. I lære 69 1911)