spitte
verb
BØYNINGspittet, spittet, spitting 
preteritum
spittet
perfektum partisipp
spittet
verbalsubstantiv
spitting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi`t:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk spit 'spytte' i uttrykket spit and
polish
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
blankpusse og polere sko(tupp) ved en spesiell prosess
SITAT
-
å spitte sko vil si å først pusse skinnet på skotuppen med sandpapir for så å ha på svart skokrem som man pusser med bomull og vann(duo.uio.no 23.06.2010)