spitfire
substantiv
BØYNINGen; spitfiren, spitfire eller spitfires 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spitfiren
ubestemt form flertall
spitfire eller spitfires
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi´tfaiər]
ETYMOLOGI
fra engelsk spitfire, grunnbetydning 'noe(n) som spytter, spruter ut ild'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
engelsk jagerfly fra annen verdenskrig
SITAT
-
Spitfire’n hadde en trang cockpit