Det Norske Akademis Ordbok

spiser

spiser 
substantiv
BØYNINGen; spiseren, spisere
UTTALE[spi:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spise med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt som siste ledd i sammensetninger
 person som spiser noe bestemt
 | jf. kjøttspiser, plantespiser; jf. også eter
2 
person med sterk matlyst
 | jf. storspiser
SITAT
  • kaloritelleren Emma møter den ustoppelige spiseren Scott
     (Dagsavisen 03.07.2010/64)