Det Norske Akademis Ordbok

spirill

spirill 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; spirillen, spiriller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spirillen
ubestemt form flertall
spiriller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spiri´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin spirillum, til latin spira 'buktning, snoing'; jf. spiral
BETYDNING OG BRUK
bakteriologi
 gramnegativ, trådformet, spiralsnodd bakterie med én eller flere flageller i den ene eller begge ender
SITAT
  • tynde, gulhvite spiriller, som kjæmpet med støvet og fortærte det
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 138)