spirant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spiranten, spiranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spiranten
ubestemt form flertall
spiranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spira´nt]
ETYMOLOGI
fra latin spirans (genitiv spirantis), presens partisipp av spirare 'puste'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk, nå sjelden