spirale
verb
BØYNINGspiralet, spiralet, spiraling 
preteritum
spiralet
perfektum partisipp
spiralet
verbalsubstantiv
spiraling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spira:´lə]
ETYMOLOGI
avledet av spiral
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
spirale seg
sjelden
sno seg i spiraler
SITAT
-
hun kunde se [røyken] spirale sig op mot gardinene