Det Norske Akademis Ordbok

spinke

spinke 
verb
MODERAT BOKMÅLspinket, spinket, spinking
preteritum
spinket
perfektum partisipp
spinket
verbalsubstantiv
spinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av substantivet spink, variantform av spik; grunnbetydning 'skjære i småbiter'
BETYDNING OG BRUK
spare i det små
SITAT
UTTRYKK
spinke og spare
spare i det små
; knipe inn (på)
  • [jeg] må spinke og spare på alle kanter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 240)
  • [smøret] måtte spinkes og spares ihop til non skulde til byen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 58 1929)
  • det var knapphet på alt …, man måtte spinke og spare på mat og drikke, på sko og klær
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)