Det Norske Akademis Ordbok

spinett

spinett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; spinettet, spinetter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spinettet
ubestemt form flertall
spinetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spine´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk spinetta, muligens avledet av etternavnet til venezianeren Giovanni Spinetto, som skal ha oppfunnet instrumentet, eller avledet av spina, grunnbetydning 'torn'
BETYDNING OG BRUK
musikk
 lite cembalo (til musisering i hjemmet), især brukt i renessansen og barokken
SITATER
  • spinetter med hyrdescener på låget
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 134 1923)
  • en spæd, pikant og skjelmsk musik som fra en spinet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 32 1923)
  • et gammelt spinet fra Lullys dager klimpret stundom for sig selv
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 110 1925)
  • hun hadde tenkt på ham som en liten Mozart ved spinettet
     (Johan Borgen Lillelord 182 1955)
  • frøken Elise spilte følsomt på spinettet der lokket sto åpent og viste en vakker park … malt på innsiden
     (Sissel Lange-Nielsen Tryllefløyten 216 1995)
  • hvor mange album med moderne musikk kan du nevne som utelukkende består av gambe, spinett, klarinett og krystallglass-perkusjon?
     (Bergens Tidende 27.06.2007/39)