Det Norske Akademis Ordbok

spidde

spidde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspiddet, spiddet, spidding
preteritum
spiddet
perfektum partisipp
spiddet
verbalsubstantiv
spidding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spidd
BETYDNING OG BRUK
stikke, sette (særlig stek, kjøtt) på (steke)spidd
(gjennom)stikke (med) og la bli hengende, festet (på noe som er spisst)
EKSEMPEL
  • oksen spiddet tyrefekteren på hornene
SITATER
  • [han] spidder en liten lysende glo på knivodden
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 90 1926)
  • [polaroksene søkte] at spidde eller vippe sine modstandere
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 139 1903)
  • jeg har fraktet [ikke-utrydningstruede sommerfugler] med meg hjem og siden spiddet dem på knappenåler
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • eplestilken … blir spiddet av en stiletthæl og … skoens eier enser at noe henger fast
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • [vi] speidet etter flyndra som vi forsøkte å spidde med en lyster
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • overført
     
    spidde all dumhet, overtro, magi og svindel på knappenål
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 102 1938)
også overført
 gjennombore
SITATER
  • i sommer var sønnen i huset der Anna tjente blitt spiddet med kniv i Bispegata
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • jeg tar en kunstpause og prøver å spidde ham med blikket
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • i avisene spiddet han besteborgerne med sylpennen sin så de vred seg i spalten
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
ved gjennomboring med spisst våpen eller redskap feste (til et underlag e.l.)
EKSEMPEL
  • spydet spiddet kappen til veggen
SITATER
  • andre samler på sommerfugler, avliver dem og spidder dem med en nål
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 114 1985)
  • det hendte jeg så svarte djevler …, de bar høygafler i hendene og ville spidde meg fast til veggen
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
litterært
 drepe
; gjøre det av med
SITAT
  • overført
     
    [hun har] længslen spiddet
     (Henrik Ibsen Digte 109 1875)