spice
verb
BØYNINGspicet, spicet, spicing 
preteritum
spicet
perfektum partisipp
spicet
verbalsubstantiv
spicing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spai`sə]
ETYMOLOGI
fra engelsk spice 'krydre', til spice (substantiv) 'krydder'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
spice opp
1
matlagning, muntlig
krydre markant, sterkt
-
alle rettene følges av det samme tilbehøret – frisk salat, krydret ris, og muligheten til å spice opp kjøttet med en chutneylignende saus(avis1 11.04.2002/99)
-
norske skalldyr spicet opp med asiatiske smaker(VG 10.01.2007/48)
2
overført, muntlig
gjøre friskere, mer pirrende
; krydre
-
vi må selge Oslo, spice opp byen litt, gjøre den fredeligere og pynte Karl Johan(Aftenposten Aften 06.12.2006/2)