spette
substantiv
UTTALE[spe`t:ə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form spætte, av gammeldansk spæt, tilsvarer norrønt spætr, jf. formen spett
BETYDNING OG BRUK
zoologi, brukt som annetledd i sammensetninger
i formen spett
fugl i spettefamilien
| jf. flaggspett, grønnspett