Det Norske Akademis Ordbok

spesialist

spesialist 
substantiv
BØYNINGen; spesialisten, spesialister
UTTALE[spesiali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk spécialiste, til spécial; jf. spesial
BETYDNING OG BRUK
person som dyrker, er fagutdannet i, flink i en spesiell gren av en virksomhet
SITATER
  • i vor tids komplicerede forholde er det naturligt at blive specialist. Således ser vi Wagner fuldstændig koncentrere sig på operaen
     (Edvard Grieg Artikler og taler X155)
  • overført
     
    vi driver paa en og samme forretning: misfornøielsens – med den forskjel, at De maaske mere kan kaldes specialist i faget, medens jeg … forsøger mig i forretningen med klager og misfornøielser …, mere en gros
     (Camilla Collett Samlede Verker 2 499)
  • overført
     
    den halvgale direktør Jason [i Sigurd Hoels «Syvstjernen»] er spesialist i å få folk til å bite på sine ideer
     (Arbeider-Avisa 23.12.1924/3/2)
  • spesialisten vil sikkert alltid kunne finne sine innvendinger
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 12 1956)
  • ingen medbestemmelsesrett kan utslette maktforholdet mellom spesialister og ikke-spesialister i en moderne bedrift
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 88 1986)
  • spesialist på oldgermansk og oldnordiske språk
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • 43-åringen var en spesialist på mellomdistanse
     (Drammens Tidende 07.01.2016/29)
  • overført
     
    jeg er … spesialist i å bruke penger på ufornuftige ting
     (Agder 19.02.2020/11)
lege eller tannlege med særegen utdannelse, autorisert til å behandle bestemte sykdommer, tilstander
EKSEMPLER
  • spesialist i hjertesykdommer
  • spesialist i kjevekirurgi
  • bli henvist til spesialist
SITAT
  • spesialisten forklarer fornøyd at låsninger i nakken kan gi svimmelhet
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)