Det Norske Akademis Ordbok

spesiale

spesiale 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; spesialet, spesialer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spesialet
ubestemt form flertall
spesialer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spesia:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin speciale, nøytrum entall av specialis; jf. spesial og spesiell
BETYDNING OG BRUK
litterært
 område man er spesialist på
; spesialfelt
SITATER
  • [jeg ville ikke] blamere mig innen mit eget spesiale
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 108 1934)
  • en politibetjent … som het Karstensen, med åstedsbefaring som spesiale
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • [en] obskur tysker med våpensalg som spesiale
     (Dag Skogheim Osten 21 1992)