Det Norske Akademis Ordbok

speseri

speseri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; speseriet, speserier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
speseriet
ubestemt form flertall
speserier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spesəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk specerie, fra italiensk spezierie, flertall av spezieria, fra middelalderlatin speciaria 'krydderihandel', til latin species; jf. spesies
BETYDNING OG BRUK
krydder
SITATER
  • specerierne i ethvert husholdningsskab
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 24)
  • naar hans skibe kom hjem fra østen, saa bestod deres last like saa meget av bøker som av specerier
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 124 1927)
  • det formelig lukter av stor seilskutetid og speserier og fremdrift i en norsk kystby
     (Hans Heiberg «… født til kunstner» 26 1967)