Det Norske Akademis Ordbok

spenstig

spenstig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspenstig
nøytrum
spenstig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe`nsti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk spänstig; til spenne (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
fjærende, elastisk (og med kraft i bevegelsen tilbake til utgangsstillingen)
 | ofte motsatt slapp
SITATER
2 
rask og energisk, lett og ledig i gang og bevegelser
; sprek
EKSEMPEL
  • en spenstig kropp
SITATER
  • denne spænstige karen med den lette gang og det lyse sind
     (Johan Bojer Samlede verker IV 239)
  • attenåringen fløt lett, spenstig, selvsikkert og tilnærmet lydløst frem over teppet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
2.1 
overført
 smidig og elastisk
SITATER
  • den spænstige kraft [i sagaens foredrag]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VI)
     | fra Moltke Moes fortale
  • dirigentens fine nyansering og spenstige rytmikk
     (Arbeiderbladet 1932/109/7/5)
2.2 
muntlig
 frisk og livfull
EKSEMPEL
  • spenstige formuleringer
SITAT
  • han ville ikke ha greid å si noe selv om han hadde hatt historiens spenstigste replikk klar
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)