Det Norske Akademis Ordbok

speilflate

speilflate 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
overflate av speil eller med speileffekt
SITATER
  • blikket stanser mot vinduets speilflate, løper tilbake og lukker sig trygt i sig selv
     (Gunnar Larsen Bull 109 1938)
  • den tarvelig ruglete speilflaten som gjenga ansiktene skjeve og forvansket
     (Johan Borgen Lillelord 125 1955)
  • Siv betraktet sitt eget ansikt, dobbelt, det også, i de to speilflatene
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 66 1995)
2 
sjelden
 helt blank, glatt og jevn flate