spearing
substantiv
BØYNINGen; spearingen, spearinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spearingen
ubestemt form flertall
spearinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:´riŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk spearing '(stikk med) spyd'
BETYDNING OG BRUK
idrett, ishockey
stikk mot motspiller med spissen av køllen
SITAT
-
Frisks [NN fikk] 2 + 10 minutter[s utvisning] for spearing(Aftenposten Aften 30.01.1989/11)