spasme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spasmen, spasmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spasmen
ubestemt form flertall
spasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`smə]
ETYMOLOGI
fra gresk spasmos 'krampe'
BETYDNING OG BRUK
krampe (især vedvarende muskelkrampe)
SITATER
-
hun kastet seg ned på gulvet og rullet seg rundt i spasmer(Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 153 1998)
-
alle de dansende sto der i en henrykkelse av kroppsbevegelser og hoderistninger, som av en plutselig og uforklarlig kollektiv spasme