sparkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sparkelen, sparkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sparkelen
ubestemt form flertall
sparkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
malerhåndverk
tynn (stål)plate med håndtak, brukt til sparkling
SITATER
-
Sjøberg … trakk opp sparkelen fra høyre stikklomme og hjalp til med skrapingen
-
sandblåseren, pussemaskinene, sparklene og sprøytemalingsutstyret
2
masse (særlig av gips, kritt og et bindemiddel) brukt
til å fylle hull, sprekker og til å jevne overflater (i vegg, tak,
gulv, tre)
SITATER
-
lage kitt og sparkel
-
han ventet på at sparkelen skulle tørke
-
tuben med sparkel