spane
verb
MODERAT BOKMÅLspanet, spanet, spaning 
preteritum
spanet
perfektum partisipp
spanet
verbalsubstantiv
spaning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:`nə]
ETYMOLOGI
fra svensk spana
BETYDNING OG BRUK
om (sivilkledd) politi
speide, være på utkikk på offentlig sted for å følge med
i det som skjer av lyssky eller mistenkelig virksomhet
; overvåke (et område)
SITATER
-
Jensen spaner igjen. Skal finne tyrkisk utpresser(Dagbladet 1982/59/7/2–3)
-
spane for å få oversikt over [managerens] [dop]nettverk
-
de skulle spane skogsveiene med de kraftige firehjulstrekkerne