spandrille
substantiv
BØYNINGen; spandrillen, spandriller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spandrillen
ubestemt form flertall
spandriller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spandri´l:], [spandri`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. tysk Spandrille, engelsk spandrel; av uviss
opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
tresidet utfyllingsflate mellom en bue og dens rettvinklede
innfatning