spørrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spørreren, spørrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spørreren
ubestemt form flertall
spørrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spø`r:ər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som stiller spørsmål
SITATER
-
til den travle spørger har høien intet svar
-
kontoret er beleiret av spørrere(Aftenposten 1939/440/2/6)
-
spørgeren graver videre
-
de ærede spørgere og tvilere [vil] i sin tid sikkert kunne skaffe seg overbevisning herom på Universitetsbiblioteket