Det Norske Akademis Ordbok

spøke

spøke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspøkte, spøkt, spøking
preteritum
spøkte
perfektum partisipp
spøkt
verbalsubstantiv
spøking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spø:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk spōken 'spøke; utføre trolldom'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person, ånd
 vise seg som gjenferd etter sin død
1.1 
med formelt subjekt
1.2 
overført, om noe som før har levd, eksistert
 fremdeles være til stede og gjøre seg gjeldende (men på en svakere, mindre livskraftig måte enn før)
; leve gjengangeraktig videre
1.2.1 
om tanke, forestilling
 (stadig) dukke uklart opp, skimte frem (i ens bevissthet)
1.3 
i fast uttrykk med formelt subjekt
2 
(opptre for å) vekke munterhet uten å bli tatt på alvor
; skjemte
; tøyse
; tulle
; drive gjøn
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 som inneholder, går ut på spøk
; spøkefull
; skjemtsom
2.2 
overført
 fare lettsindig, uvørent (med noe)
om person, ånd
 vise seg som gjenferd etter sin død
EKSEMPEL
  • den avdøde sies å spøke
SITATER
1.1 
med formelt subjekt
EKSEMPEL
  • det spøker i det gamle huset
SITATER
1.2 
overført, om noe som før har levd, eksistert
 fremdeles være til stede og gjøre seg gjeldende (men på en svakere, mindre livskraftig måte enn før)
; leve gjengangeraktig videre
EKSEMPEL
  • i de kristne skikker spøker adskillig gammelt hedenskap
1.2.1 
om tanke, forestilling
 (stadig) dukke uklart opp, skimte frem (i ens bevissthet)
SITATER
  • det er Eders gamle planer, som spøge i kongens dødsnat
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 249 1862)
  • hvad Aksel hadde sagt og hvad hun selv hadde svart, blev ved at spøke i hendes hjerne
     (Sigrid Undset Vaaren 269 1914)
  • det var disse polarokserne, som bestandig spøgte i hovedet paa mig
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 47 1903)
1.3 
i fast uttrykk med formelt subjekt
UTTRYKK
det spøker for noe(n)
overført
 det varsler ille for noe(n)
; det ser stygt ut for noe(n)
; det er fare for noe(n)
  • det spøgte for livet
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 15 1892)
  • [hvis isgangen skulde løsne] vil det spøke stygt for broen
     (Morgenbladet 1928/134/1/4)
  • det spøker for skituren i påsken
     (storm.no 13.04.2011)
(opptre for å) vekke munterhet uten å bli tatt på alvor
; skjemte
; tøyse
; tulle
; drive gjøn
EKSEMPLER
  • de skjønte ikke at vennene bare spøkte
  • kameratene spøkte med hverandre
  • kunne spøkte med sin sykdom
SITATER
  • han spøgte med byens børn
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • hun begynte å spøke med at jeg var homo. Jeg tok meg nær av det, men flåset tilbake i samme stil
     (Marita Liabø Brytning 242 2000)
UTTRYKK
spøke bort
fjase bort
  • spøke tiden bort
  • spøke bort sine bekymringer
ikke være til å spøke med
 | ikke være (god) å spøke med
1 
ikke tåle spøk
; være bister, morsk
  • han var kanske ikke til at spøke med just nu
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 30 1917)
2 
overført
 ikke være lett ha å gjøre med eller komme ut for
  • en sint okse er ikke å spøke med
  • blærekatarr er faktisk ikke til å spøke med!
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
3 
overført
 ikke være lett å måle seg med
; ikke være lett å hamle opp med
  • han er ikke å spøke med i matematikk
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
spøkende
 som inneholder, går ut på spøk
; spøkefull
; skjemtsom
EKSEMPLER
  • en spøkende betegnelse
  • tale i en spøkende tone
SITAT
2.2 
overført
 fare lettsindig, uvørent (med noe)
 | jf. leke
EKSEMPEL
  • spøke med ilden