Det Norske Akademis Ordbok

sovepute

sovepute 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
(hode)pute til å hvile på under søvn
SITAT
  • Angelika [har] Julians bryst som sovepute og munnen hans som et svalende blåserør bak øret
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
overført
 noe som blir brukt som hjemmel eller unnskyldning for ikke å foreta seg noe, gripe inn e.l.
SITATER
  • et blodoffer, en «aflad», som menneskene bruger til sovepude
     (Anna Munch Sorte svaner 37 1898)
  • fluorbehandlingen må ikke bli noen sovepute slik at tennenes renhold forsømmes
     (Østlandets Blad 1969/19/5/3)
  • det er et gjennomgående problem at politiet må gjøre andre etaters jobb. – Det kan lett bli en sovepute at politiet stiller opp 24 timer i døgnet, 365 dager i året
     (aftenposten.no 12.08.2002)