soukous
substantiv
BØYNINGen; soukousen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soukousen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:´kos], [soko:´s]
ETYMOLOGI
fra et afrikansk språk, til fransk secouer 'riste'
BETYDNING OG BRUK
musikk
retning innen populærmusikken med røtter i Kongo/Zaïre
og elementer fra folkemusikk og latinamerikansk musikk