souk
substantiv
BØYNINGen; souken, souker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
souken
ubestemt form flertall
souker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:k]
ETYMOLOGI
via fransk souk, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Nord-Afrika og Midt-Østen
(overdekket) bred gate eller torg med små butikker, boder
og salgsbord
; marked
; basar
SITATER
-
man kunne sitte på arabernes soukh [i Marokko] og lytte i timevis til den profesjonelle historieforteller
-
det som sladres i suqen
-
Lill og Olav har handlet på souken [i Agadir], Maja i småbutikker i araberkvarteret
-
Djemaa El Fna i Marrakech består av en trekantet, åpen plass i enden av de mange soukene