Det Norske Akademis Ordbok

sorti

sorti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sortien, sortier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sortien
ubestemt form flertall
sortier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sårti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sortie
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gå ut, forlate, trekke seg tilbake (fra et sted)
SITATER
  • [de] måtte ha ventet på [henne] i gangen, bare for å gjøre hennes sorti ekstra vanskelig
     (Ketil Bjørnstad Drift 38 1996)
  • til slutt har hun … hvest «din fordømte drittsekk», forlatt bordet, hentet pelsen sin og gjort en trampende sort sorti
     (Tore Tveit York pub 238 2002)
1.1 
det at man som skuespiller(e) går av scenen ved teaterstykkets slutt
; avsluttende replikk i teaterstykke
EKSEMPEL
  • en elegant sorti
SITAT
  • [Holberg potenserer] deres [narrenes] komik i en virkningsfuld sorti
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 124)
2 
overført
 det å forlate, trekke seg tilbake fra en virksomhet, stilling e.l.
; tilbaketreden
; avgang
EKSEMPLER
  • alderspensjon skal sikre en verdig sorti fra yrkeslivet
  • med tap 0–4 i siste kamp fikk han en trist sorti som trener
SITATER
  • [en] sorti fra en livslang publisistisk virksomhet
     (Tidens Tegn 1935/196/4/3)
  • du skal få gjøre din sortie, du skal få slutte mens leken er god
     (Aftenposten 1936/358/5/3)
  • hun skulle gjøre sin entré som sykepleierske og sin sorti som sparkepike
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 17 1989)
2.1 
utgang, avslutning på foretak, virksomhet e.l.
SITATER
  • sjaber sortie for norsk fotball
     (Dagbladet 1935/256/6/3–5)
  • VM i Lahti ble en trist sorti for [Emil Iversen]
     (vg.no 01.03.2017)
  • et trist sorti for regjeringens stortingsmelding om iskanten [i 2015]
     (Dagbladet 16.05.2017/2)
3 
militærvesen, om eldre forhold
 utfall, angrep (fra beleiret festning)
 | jf. sortiport