Det Norske Akademis Ordbok

sorti

sorti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sortien, sortier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sortien
ubestemt form flertall
sortier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sårti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sortie, til sortir 'gå ut'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gå ut av, trekke seg tilbake fra (sted, virksomhet, aktivitet e.l.)
 | til forskjell fra entré
EKSEMPLER
  • alderspensjon skal sikre en verdig sorti fra yrkeslivet
  • med tap 0–4 i siste kamp fikk han en trist sorti som trener
SITATER
  • [en] sorti fra en livslang publisistisk virksomhet
     (Tidens Tegn 1935/196/4/3)
  • du skal få gjøre din sortie, du skal få slutte mens leken er god
     (Aftenposten 1936/358/5/3)
  • [de] måtte ha ventet på [henne] i gangen, bare for å gjøre hennes sorti ekstra vanskelig
     (Ketil Bjørnstad Drift 38 1996)
  • til slutt har hun … hvest «din fordømte drittsekk», forlatt bordet, hentet pelsen sin og gjort en trampende sort sorti
     (Tore Tveit York pub 238 2002)
  • sortien hennes var av det triste slaget
     (Janne S. Drangsholt Winterkrigen 280 2018)
1.1 
teater
 det at skuespiller(e) går ut av scenen
SITATER
  • [Holberg forsterker] deres [dvs. narrenes] komik i en virkningsfuld sorti
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 124)
  • skuespillerne [vandrer] omkring, ut og ind, dirigert av instruktøren, noterende i sine rollehefter sine entreer, sine sortier, sine stillinger
     (H. Wiers-Jenssen Nationalteatret gjennem 25 aar 353 1924)
  • jeg var «annen-inspisient» som skulle holde til utenfor dekorasjonen med entréer, sortier samt åpning av dører som hovedoppgave
     (Harald Heide-Steen jr. Stille i studio! 186 1984)
2 
avslutning på foretak, virksomhet e.l.
SITATER
  • sjaber sortie for norsk fotball
     (Dagbladet 1935/256/6/3–5)
  • VM i Lahti ble en trist sorti for [Emil Iversen]
     (vg.no 01.03.2017)
3 
militærvesen, om eldre forhold
 utfall, angrep (fra beleiret festning)
 | jf. sortiport