sordin - Det Norske Akademis ordbok

sordin

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; sordinen, sordiner

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

sordinen

ubestemt form flertall

sordiner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sårdi:´n]

ETYMOLOGI

fra italiensk sordino, til sordo 'stum, dempet'

BETYDNING OG BRUK

musikk

innretning som settes på et strykeinstruments stol for å dempe klangen

| jf. demper

SITATER

overført

hjertets urolige strenge, de klang under sorgens sordin så beklemt

(Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 134)
overført

[jeg må] være forsiktig og gå på tærne og likesom ha en sordin på mig

(Gabriel Scott Sommeren 139 1941)
overført

selv avisgutterne la en sordin paa sine vanlige hyl

(Øvre Richter Frich Kaperens klør 76 1915)

UTTRYKK

spille med sordin

overført

opptre, uttrykke seg diskré og tilbakeholdent

; legge bånd på seg

1.1

for messingblåseinstrumenter

kjegle- eller pæreformet tre- eller metallstykke som innføres i sjallstykket

; mute

1.2

for strykeinstrumenter

liten kam av tre eller metall som settes over strengene på stolen

SITATER

[han] tok fiolinen opp av kassen [og] satt på sordinen av hensyn til verten

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 233 1954)
der kommer strykerne inn uten sordiner, orkesteret klinger i full bredde

(Eivind Buene Allsang LBK 2012)

1.3

nå sjelden for klaver

mekanisme som aktiveres ved bruk av (venstre) pedal