sone
verb
BØYNINGsonet, sonet, soning 
preteritum
sonet
perfektum partisipp
sonet
verbalsubstantiv
soning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`nə]
ETYMOLOGI
etter engelsk zone, til substantivet zone 'sone'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
sone ut
(etter amerikansk-engelsk zone out)
muntlig
miste konsentrasjonen
; falle ut av det som skjer
-
[læreren] babler i vei mens jeg sakte soner ut(Iben Akerlie Lars er lol 9 2016)
-
midt i en samtale kunne [han] sone ut og se en annen vei(Jon Refsdal Moe Rant 2 121 2019)