solung
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solungen, solunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solungen
ubestemt form flertall
solunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`loŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Solør med
suffikset -ung; jf. norrønt -ungr
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Solør i Innlandet fylke
(Hedmark)