soltilbeder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tilbeder
BETYDNING OG BRUK
1
spøkefullt
person som soler seg eller som liker å sole seg
SITAT
-
nu flygter vi for skyggerne og er blit vindrædde soltilbedere
2
religion
person som dyrker solen som guddom
SITATER
-
stenene skriver sig fra et folk, som har været soltilbedere eller stjernetilbedere(A-magasinet 12.05.1927/14)| fra artikkelen «Afrikas forsvundne kultur»
-
Magnus … stod bar i solen og lot lyset bake lemmene, han lekte soltilbeder og gjorde en stor og høitidelig bøining for majesteten