Det Norske Akademis Ordbok

solospill

solospill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
musikk
 det å spille solo
overført
 det å være alene om å gjøre noe, ha noe fore, når det hadde vært naturlig å trekke inn noen andre
 | jf. sololøp
SITATER
  • ministerens sonderinger bar preg av solospill, men de var utvilsomt i kong Oscars ånd
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • her var det ikke rom for politisk improvisasjon, megafon-diplomati og solospill
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)