soloere
verb
BØYNINGsoloerte, soloert, soloering 
preteritum
soloerte
perfektum partisipp
soloert
verbalsubstantiv
soloering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soloe:´rə]
ETYMOLOGI
etter engelsk solo 'klatre (et fjell) alene'
BETYDNING OG BRUK
klatring
klatre alene (som oftest uten tau og sikring)
| jf. frisoloere, tausoloere
SITAT
-
[NN ble i 1992] første kvinne til å soloere Eigers nordvegg(friflyt.no 28.07.2014)