sollisitere
verb
MODERAT BOKMÅLsollisiterte, sollisitert, sollisitering 
preteritum
sollisiterte
perfektum partisipp
sollisitert
verbalsubstantiv
sollisitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sålisite:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin sollicitare 'sette i bevegelse; forsøke å lokke, bevege, oppmuntre,
få til'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
anmode innstendig (om)
; søke om en (antatt) rett eller ved personlig besøk (hos
avgjørende myndighet) prøve å oppnå noe (f.eks. et embete) for seg
eller andre
SITATER
-
da jeg kom her, solliciteertes jeg af alle … om at forlænge ferierne endnu 8 dage(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 235 (1843) Jørgen Moe)
-
han vidste … ingen anden udsigt end at sollicitere treie gang. Fyrsten hørte hans bøn(Skiensposten 11.09.1880/2/3)
-
[han kom hjem] fra sin reise til Kjøbenhavn for at sollicitere