soll - Det Norske Akademis ordbok

soll

substantiv

BØYNINGen; sollen, soller

UTTALE[sål:]

ETYMOLOGI

trolig beslektet med svalle; jf. islandsk sollur 'ståk, skrål; rangel'; jf. sold

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

støy fra mange stemmer

; skrål

dialektalt

flokk (av mennesker)

UTTRYKK

sanke soll på

flokke seg om

; omringe (som) til angrep