solitær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solitæren, solitærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solitæren
ubestemt form flertall
solitærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[solitæ:´r]
ETYMOLOGI
substantivering av solitær
BETYDNING OG BRUK
2
tre, busk som står for seg selv
SITAT
-
prydbusker kan også brukes i rabatter eller mindre grupper eller såkalte solitærer – altså frittstående busker som står alene(Arbeider-Avisa 1970/110/14/1)