solilokvium
substantiv
BØYNINGet; solilokviet, solilokvier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
solilokviet
ubestemt form flertall
solilokvier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[solilå´kvium]
ETYMOLOGI
fra senlatin soliloquium; av soli-; til solus 'alene'; og -loqium; til loqiu 'tale'; jf. fransk soliloque, engelsk soliloquium, soliloquy, tysk Soliloquium
BETYDNING OG BRUK
litterært
enetale
; monolog
SITATER
-
han er kjendt over hele byen for sit soliloqvium: «Ach Gott, ich bin so glücklich!»| omkved
-
i endeløse monologer taler man som maleren Strauch … eller formidler som fyrst Saurau sine bevissthetsinnhold gjennom solilokvier(Vinduet 1977/19)
-
det ble … et variert solilokvium. Vi ble ledet fra estetiske grublerier til skjemtsomme innslag og tilbake igjen(Moss Avis 01.04.1981/2)| om teaterkveld med Per Aabel