solifluksjon
substantiv
BØYNINGen; solifluksjonen, solifluksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solifluksjonen
ubestemt form flertall
solifluksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soliflukʃo:´n]
ETYMOLOGI
av soli-, til latin solum 'mark, jordbunn', og fluksjon, fra latin fluctio (genitiv fluctionis), verbalsubstantiv
til fluere 'flyte'; jf. tysk Solifluktion, engelsk og fransk solifluction
BETYDNING OG BRUK
geologi